
Jeg har akkurat skrevet om turen til Langøytangen forrige helg... Men jeg synes faktisk at Sondre og Axel fortjener et eget lite innlegg :)
I Oslo gikk de ett år i samme avdeling i barnehage og ytterligere ett år i samme barnehage. Da flyttet Axel ca 15 min bort, men vi prøvde å holde jevnlig kontakt...
Nå som vi bor ca 35 mil fra hverandre, så treffes vi kanskje 2 ganger i året -men allikevel er det som om de aldri har vært borte fra hverandre når de treffes! (noe som ikke er vanlig med Sondre, som vanligvis trenger litt tid på å "varme seg opp").
Jeg krysser fingrene og håper vi klarer å bevare venneskapet deres frem igjennom!


Vennskap
kjenner ingen grenser
selv om avstanden er stor.
For gode venner har minner
som sammen i hjerte bor.
Og hvert eneste kjære minne
de øker i verdi,
for venner som holder kontakten
gir livet et innhold
med mening i..
-Ukjent
* * *
Jeg er også heldig som har noen slike venner... Jeg er ikke alltid flink til å holde kontakten, men tenker på dem nesten hver dag. -Og når jeg treffer dem igjen, er det som vi akkurat så hverandre... Glad i dere alle!!
* * *
Venner er som et lys langs veien. De forkorter ikke avstanden, men gjør veien lettere å gå.
-Ukjent