lørdag 16. desember 2006

21 måneder og "passer på"

Ja vi har en stor liten gutt som liker å passe på andre... Han serverer oss og bamsene stadig egenlaget "liksom" mat (da helst is), bamsene hevder han bæsjer titt og stadig -så da må vi inn å vaske dem litt. Han pleier også å dele ganske greit (men har han bare litt godterier, så er det "mitt"). Og søler han, ja da må han tørke opp igjen med en gang (Selv selvfølgelig).


Han utvider også sangrepetoaret sitt, med blant annet "Lillekattepus" og "På låven sitter nissen". Han kan helst de siste ordene i hver strofe, men vi skjønner hvertfall hvilken sang han prøver å synge (noen han gjør ganske ofte). Og han har vsst også begynt å synge masse (og høyt) i barnehagen (tidligere har han visst vært litt flau og har ikke ville synge så mye).


I matveien er han fremdeles grei, om enn litt mer "fin" på det. (Liker for ekspempel ikke brokkoli, det spytter han rett ut gjen). En av favorittene til middag er nå tomatsuppe med egg -og deg skal han spise helt selv ja! (Og det meste går faktisk inn!) Og klementiner -de går rett ned! (Gjerne 2 rett etterhverandre). "Godt!" sier han da.


Ellers har han blitt litt østlending allerede ja... Her er det ikke "eg" eller "æ" som gjelder, nei det er "jeg!". Vi prøver å påvirke i hver vår retning, men til nå har vi kommet til kort.
I tillegg er det fremdeles vanskelig å få med seg 1'eren, når han teller tl 3 -med den kommer med innimellom. Og når det kommer til farger, så er det meste (ganske tilfeldig) gult eller grønt.

Sove gjør han fremdeles bra -selv om det kan ta litt tid å sovne... (men han er bare fornøyelig, ligger og synger og prater). Vi må som regel våkne han når vi skal i barnehagen (rundt 7.15), og i helgene sover han som regel til etter 8 (og det er mammaen og pappaen glad for).
Og midt på dagen sover han gjerne 1,5-2 timer...



Nissen er også gøy! Selv om han nok ikke skjønner hva det egentlig er... Men vi har en dansendes og syngendes nisse i stua, som han danser og vrikker på rumpen etter. Den var litt skummel i begynnelsen, så han turde ikke å trykke på "på" knappen selv... Og det var fredelige tider det (men den "redselen" har han nå kommet over...)






Ja det var det for denne gang...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar