søndag 17. oktober 2010

Bestevenner!


Jeg har akkurat skrevet om turen til Langøytangen forrige helg... Men jeg synes faktisk at Sondre og Axel fortjener et eget lite innlegg :)
I Oslo gikk de ett år i samme avdeling i barnehage og ytterligere ett år i samme barnehage. Da flyttet Axel ca 15 min bort, men vi prøvde å holde jevnlig kontakt...

Nå som vi bor ca 35 mil fra hverandre, så treffes vi kanskje 2 ganger i året -men allikevel er det som om de aldri har vært borte fra hverandre når de treffes! (noe som ikke er vanlig med Sondre, som vanligvis trenger litt tid på å "varme seg opp").
Jeg krysser fingrene og håper vi klarer å bevare venneskapet deres frem igjennom!



Vennskap
kjenner ingen grenser
selv om avstanden er stor.
For gode venner har minner
som sammen i hjerte bor.
Og hvert eneste kjære minne
de øker i verdi,
for venner som holder kontakten
gir livet et innhold
med mening i..

-Ukjent
* * *

Jeg er også heldig som har noen slike venner... Jeg er ikke alltid flink til å holde kontakten, men tenker på dem nesten hver dag. -Og når jeg treffer dem igjen, er det som vi akkurat så hverandre... Glad i dere alle!!

* * *

Venner er som et lys langs veien. De forkorter ikke avstanden, men gjør veien lettere å gå.

-Ukjent

1 kommentar:

  1. Så søte ord og bilder. Junior har også en venn fra barnehagen som han snakker masse om enda og heldigvis så bor de ikke sååå langt fra hverandre så de får treffe hverandre i ny og ne.

    Ja så enig med deg, den strikke hettegenseren er sååå fin!

    Ha en fin kveld.
    klem

    SvarSlett